Det finnes mange ulike lånetyper, men det er ofte vanskelig å forstå hvordan tilbudene fra bankene er så forskjellige. Det faktum at bankene refererer til det som i hovedsak er samme type lån under flere navn og klassifikasjoner er ytterligere forvirrende.
Du kan se en kort oppsummering av de ulike lånene her. Vi skisserer typiske forutsetninger, mulige bruksområder for lånene og vilkårene du kan forvente. Du får også nyttige råd som vil gjøre deg i stand til å redusere kostnadene på lånet ditt. La oss ta en titt!
Før du får lån
Du bør ha et klart bilde av økonomien din før du søker om lån. Vurder nøye hva slags lån du trenger. I tillegg må du sørge for at inntekten din er stabil og tilstrekkelig til å støtte de høyere utgiftene du vil møte. Å lage et budsjett kan være et klokt grep. Du vil dra nytte av å ha oversikt og kontroll over forbruket ditt. Når du tar opp et lån så blir du også nødt til å tilbakebetale det du har lånt, så her er det viktig med god kontroll.
• Få oversikt over egen økonomi.
• Lag et årlig budsjett.
• Hvis du har mange kreditorer, kan du tenke på å slå sammen gjelden din dersom du har mange usikrede lån og kredittkort (refinansiering).
Studielån
Dette er det lånet de aller fleste kjenner til og et lån de aller fleste av oss enten har tatt eller ender opp med å ta. Dette er det mest gunstige lånet du kan ta, med best rente. Her er nedbetalingsprosessen også enkel å forholde seg til. Du mottar lån mens du studerer og så fort du er ferdig å studere så får du beskjed om at det er på tide å begynne nedbetalingsprosessen.
Den prosessen kan du utsette dersom du ikke er klar for å begynne å nedbetale enda. Som sagt så er dette lånet med best rente, så dersom du har et studielån og et boliglån for eksempel, så kan det være en god ide å prioritere boliglånet ved å kun betale minstebidrag på studielånet frem til du har bedre kontroll på det andre lånet med dårligere rente.
Forbrukslån
Forbrukslån er i hovedsak ethvert lån som låntakeren har lov til å bruke slik de finner passende. I Norge har vi et hav av forskjellige banker som primært gir denne typen finansiering. De fleste sparebanker kan også gi forbrukslån. I mange tilfeller gjøres også denne typen finansiering tilgjengelig umiddelbart eller veldig mye raskere enn andre typer lån.
Forbrukslånsrentene er svært varierende, både mellom banker og i henhold til låntaker.
Banker gir ofte forbrukere en rekke rentesatser basert på deres kredittverdighet og tilbakebetalingsevne. Rentene kan være bedre jo mer kredittverdig du er.
De vanligste bankene gir nominelle renter fra 5 % til 6 % for de laveste, til 18 % til 20 % for de høyeste.
Et forbrukslån, i motsetning til for eksempel pantesikrede boliglån, kan brukes til hva som helst så lenge det er i samsvar med norsk lov. De oftest nevnte målene inkluderer å investere i og ombygge boliger, kjøpe brukte biler og andre rimelige kjøretøy og betale ned gjeld med høyere rente.
Mikrolån og smålån
Banker omtaler forbrukslån med et relativt lite lånebeløp når de bruker uttrykket «smålån». Oftest er det snakk om lån inntil 50 000 eller 75 000 kr. Du kan finne disse lånebeløpene i praktisk talt alle banker. I Norge er det noen få banker som kun gir bittesmå lån; i disse tilfellene brukes begrepene «mikrolån» ofte. Det laveste lånebeløpet som tilbys av disse virksomhetene er rundt 2 000 kroner, mens det største lånebeløpet er 20 000 eller 30 000 kroner.
Husk at når lånebeløpet er lite, er rentene på usikrede lån høyere. Derfor har mikrolån de høyeste prosentvise rentene som er tilgjengelige. De effektive rentene på mikrolån overstiger noen ganger 100 %. Hvis du ikke er oppmerksom på å betale tilbake smålån og mikrolån så raskt som mulig, kan du oppleve betalingsproblemer. Samtidig bruk av mange av disse lånene er svært ulønnsomt.
Det er flere mindre lånetyper som ikke alltid går under dette navnet. For eksempel er det flere betalingsalternativer tilgjengelig i en rekke nettbutikker, for eksempel fakturering eller avdrag. Klarna er en av de mest kjente leverandørene av ulike betalingsalternativer.
Dersom du velger å betale med faktura og overskrider fristen, vil du være ansvarlig for å betale renter på det forfalte beløpet. Når du velger å betale på avdrag, tar du i hovedsak et lite lån, noen ganger med en rente som er uforholdsmessig høy i forhold til varens pris.
Kredittlån
Kredittlån kan fås med eller uten sikkerhet. Denne typen lån gir deg tilgang til en konto med et forhåndsbestemt beløp som du kan bruke uansett du velger eller ta ut etter behov.
Kredittlån, kredittkort og shoppingkontoer er noen få tilfeller av kredittlån. Felles for dem alle er at du kun betaler renter på pengene du faktisk bruker, og at du låner en mengde penger som du kan bruke til enten et definert eller udefinert formål. Et forbrukslån og et kredittlån er like ved at ingen av dem krever sikkerhet, og du kan bruke pengene uansett.
Hovedforskjellen er at kredittlån ikke har en fastsatt nedbetalingsplan; i stedet må du betale et minimumsbeløp i avdrag hver termin.
Lån til refinansiering
Annen gjeld refinansieres ofte ved å bruke usikrede lån som tilbys av sparebanker og spesialiserte banker. Låntakeren er vanligvis noen som ikke er i stand til å tilby sikkerhet av en rekke årsaker. Låntakeren kan ha en rekke mindre lån og kredittlån som er samlet i ett større lån. De fleste vil betale mindre når de kombinerer gjeld, til tross for at rentene på et usikret refinansieringslån er høyere enn på et sikret lån. Det nye lånets rente blir lavere, og det blir mindre kostnader totalt sett.
Det er i denne sammenheng viktig å merke seg at når bankene vurderer lånesøknader for refinansiering, kan de avvike fra myndighetenes regelverk. I virkeligheten er det vanskeligere å få lån til forbruk enn å få refinansiert gjeld, så lenge gebyrene er høyere.